Los og metadatamodellering i ETI
Metadata, altså informasjon om informasjonen, spiller en avgjørende rolle i prosjektet Enklere tilgang til informasjon (ETI) og Livshendelse Alvorlig sykt barn (ASB). Dette har ledet til opprettelsen av ASB-Los.
Bildetekst: Lilia Amundsen (informasjonsarkitekt, konsulent innleid til Helsedirektoratet) og Tuva Føleide Knutsen (prosjektleder for Alvorlig sykt barn, Helsedirektoratet) jobber tett sammen. Foto: Svein Aandahl.
For å fremme effektiv informasjonsforvaltning og koordinering av offentlige informasjonen har Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) etablert Los. Los er ifølge Digdir "et felles vokabular for klassifisering av offentlige tjenester og ressurser".
- Digdir eier Los, og de har en sentral rolle i veiledningen om tverrsektoriell informasjons- og datamodellering. Lilia Amundsen, informasjonsarkitekt i ETI, understreker at Digdir sitt initiativ har ført til opprettelsen av en arbeidsgruppe som jobber med å oppdatere og modernisere innholdet i Los.
- Jo mer Los brukes, jo bedre blir Los. Det er derfor veldig bra at prosjekter som ASB prøver ut og er med på å videreutvikle Los. Los skal dekke et veldig bredt spekter av temaer. I de aller, aller fleste konkrete anvendelsestilfeller vil kun et subsett av Los være relevant, og i dette tilfellet en såkalt «ASB-Los», forklarer Jim Yang, seniorrådgiver ved Digitaliseringsdirektoratet.
Fruktbart samarbeid
Prosjektet har hele veien hatt et tett og godt samarbeid med Digdir, både om en felles metadatamodell og Los. Fokuset har vært på å lage tverrsektorielle rammeverk for deling av data.
- Erfaringen er at det er stor villighet og åpenhet for samarbeid på tvers av offentlige etater om både datadeling og erfaringer med AI. Samtidig mangler vi en felles plattform eller kommunikasjonskanal å gjøre dette på litt mer lavterskel nivå, forteller Lilia.
Hva er Los?
- Los er noe vi bruker for å beskrive data, det vil si metadata. Kjernen i bruken av metadata er å gi strukturert og beskrivende informasjon om data, noe som forenkler administrere, søk, organisering og forståelse . Los klassifiserer innhold og tagger offentlige artikler med riktige emner, noe som letter tilgjengeligheten for både sluttbrukere og maskiner, forklarer Lilia.
Los kategoriserer forskjellige typer offentlige tjenester. ASB er heldig som har blitt inkludert som en undergruppe av Los, med hjelp fra Digdir.
- Prosjektet har kartlagt offentlige tjenester som er relevante for familier til barn med sammensatte behov, og knyttet alle disse tjenestene til samfunnssektorer. Samspillet mellom tjenestene på instansnivå og påvirkningen de har på hverandre utforskes gjennom CPSV (Spesifikasjon for tjeneste- og hendelsesbeskrivelser). Los kan beskrives som en oversikt over offentlige tjenester, mens CPSV er et rammeverk for å beskrive tjenestene på, eller å sette de i system, forklarer Lilia.
Los som en webtjeneste
Målet er å gjøre Los tilgjengelig for flere. En arbeidsgruppe fra ulike samfunnsområder og fagdomener jobber med en ny versjon av Los. Den gamle versjonen er tilgjengelig på https://psi.norge.no/los.
- På sikt ønsker prosjektet å tilby Los som en webtjeneste, slik at andre offentlige aktører kan bruke det til å tagge sitt innhold eller beskrive sine tjenester. I samarbeid med Append Consulting utforsker prosjektet også Los til å automatisk tagge og strukturere innholdet hentet via kunstig intelligens, en tilnærming som kan gjenbrukes av andre, sier Lilia.
Bildetekst: Dette er en skisse over ASB-Los.
Los – rykte for å være gammeldags?
Los ble opprinnelig utviklet som et emnekart, knyttet til semantic web-ideen fra starten av 2000-tallet. Det handler om en måte å gjøre nettet smartere på, der informasjon ikke bare er ord og bilder, men strukturert data som datamaskiner kan forstå.
- Selv om denne teknologien mistet noe av sin popularitet, har den gjenvunnet styrke gjennom linked data-initiativet fra EU og kunnskapsgrafer. Sistnevnte er en type grafstruktur der kantene har en retning , det vil si at forholdet mellom nodene har en bestemt flyt, og informasjonen flyter i den angitte retningen. Det brukes for å representere kunnskap, som er en annen gren av AI enn maskin learning. En symbiose mellom kunnskapsrepresentasjon og machine learning i form av RAG-løsningen Appen bygger hadde vært veldig spennende å få til på sikt, nå fokuserer vi på å forbedre innholdet. En del av arbeidet med innhold som gjøres nå er for å legitimere Los som en tverrsektoriell taksonomi over offentlige tjenester og modernisere det som en webtjeneste, fremfor enn en xml-fil. Men vi tar ett steg av gangen, poengterer Lilia avslutningsvis.