Enklere tilgang til informasjon

Enklere tilgang til informasjon (ETI) er første tiltak i porteføljen til Livshendelsen Alvorlig sykt barn. Målet med prosjektet er å utvikle en informasjonsassistent som legger til rette for innsamling og presentasjon av relevant informasjon fra et stort antall offentlige kilder.

Video som forklarer hva Enklere tilgang til informasjon (ETI) handler om.

Vårt første StimuLab-prosjekt resulterte i 31 ulike prosjektideer, og det ble prioritert å gå videre med "Informasjonstilgang". Dette er fordi funn viser at barn og unge med sammensatte behov - og deres foreldre - synes det er vanskelig å få riktig hjelp og tilstrekkelig informasjon til rett tid. Dette gjelder alt fra diagnoser, behandlingsmuligheter, lavterskeltilbud og ytelser. Mange opplever at de ikke får informasjon eller at informasjonen oppleves som vanskelig tilgjengelig eller utilstrekkelig.

Mangel på informasjon skaper en ond sirkel hvor de som ikke vet at de kan få hjelp, heller ikke spør om å få det. Unge og pårørende rapporterer at informasjonen de finner er tilfeldig, av varierende kvalitet, og at den kommer fra for mange ulike kanaler. Dette gjelder både innen statlig, fylkeskommunal og kommunal sektor. Uten en helhetlig informasjonskilde oppleves den totale informasjonsmengden overveldende, med mange ulike informasjonskanaler som fungerer isolert, lite samkjørt, og noen ganger motstridende.

Riksrevisjonen sin undersøkelse av helse- og omsorgstjenester til barn med funksjonsnedsettelser understøtter disse utfordringene.

Informasjonsassistent

Med støtte fra Medfinansieringsordningen utvikler Alvorlig sykt barn-prosjektet nå en informasjonsassistent som sammenstiller informasjon fra mange ulike primære informasjonskilder i offentlig sektor. Det er ønskelig å forenkle innsamling og presentasjon av relevant informasjon fra en rekke offentlige kilder. Informasjonen som utveksles vil ikke inneholde personopplysninger.

Målgruppen, som er barn og unge med sammensatte behov og deres pårørende, vil få presentert relevant informasjon gjennom søk og/eller filtre som de fyller ut selv. Målet er at man ved å søke på for eksempel alder og type behov vil kunne få relevant informasjon om tjenestetilbud, rettigheter og hvordan man får tilgang til tjenesten.

I starten baserte prosjektet seg på det som kalles Headless CMS. Hovedtanken bak dette er å skille presentasjon og innhold. Informasjon fra innholdsprodusentene vil overføres via APIer til den som skal presentere informasjonen. Aktører som presenterer innhold (for eksempel via en nettside) vil kunne sette sammen kombinasjon av innhold fra flere ulike parter, inkludert innhold den har laget selv.

Fordelen med denne tilnærmingen er at innhold som produseres ett sted kan vises på samme måte på mange ulike flater. Dersom innholdsprodusenten oppdaterer sin informasjon, vil den oppdateres hos alle som presenterer den. I praksis vil dette si at både nasjonale og lokale innholdskanaler vil kunne presentere oppdatert innhold som dekker hele spennet av tjenester og informasjon som relevant for målgruppen, ikke bare det de har ansvar for selv.

Prosjektet har underveis beveget seg fra Headless CMS til kunstig intelligens. I samarbeid med Append Consulting, utforsker prosjektet nå, om kunstig intelligens (KI) kan brukes for å gi brukerne mulighet til å stille spørsmål og få tilpasset og forståelig informasjon tilbake.

ETI benytter en teknikk som kalles Retrieval augmented generation (RAG). Dette er en relativt ny metode for å bruke store språkmodeller til å snakke med et egendefinerte utvalg av data. Vi tror dette vil bli en vanlig metode framover for å bruke generativ KI på egne data. Løsningen skal i vårt tilfelle kunne generere både nettartikler om bestemte tema, og tilby spørsmål og svar til brukerne (chatbot).

Konseptet bygger på at løsningen ekstraherer nettsider (scraper nettsidene) med relevant innholdsinformasjon for målgruppen, og lagrer innholdet i en kunnskapsdatabase. Innholdet som brukes er åpent tilgjengelig innhold og vurderes ikke som personsensitivt.

Innholdet deles opp i mindre biter (innholdsblokker) som tilordnes såkalte «vector-embeddings», som uttrykker hva hver innholdsblokk inneholder semantisk. Når det gjøres en spørring, vil embeddingen til spørringen matches mot embedding for de ulike innholdsblokkene. Deretter brukes de mest relevante innholdsblokkene til å utforme et relevant svar for brukeren, i en stor språkmodell.

Løsningen er planlagt med en feedback mekanisme som på bakgrunn av tilbakemeldinger fra brukeren forbedrer retrieval-biten. Det planlegges også et admin-verktøy der innholdsprodusentene kan redigere hvilke deler av eget innhold som eksponeres gjennom løsningen.

Prosjektets vil gjennom sitt arbeid:

• Sørge for at personer i målgruppen kan søke opp og få oversikt over informasjon som relevant for sin spesifikke situasjon.

• Sørge for at løsningen tas i bruk av kommunene og relevante statlige aktører.

• Bidra til at innholdsprodusentene tilbyr informasjon med høy kvalitet.

De innholdsprodusenter vil selv ansvarlig for informasjonsinnhold- og kvalitet. En dataformidler vil sørge for for formidlingen av relevant og strukturert informasjon.

Hvilke effekter skal prosjektet gi?

• Redusere målgruppenes tid på å lete etter informasjon om diagnoser, rettigheter, tjenester, behandling, hjelpetilbud, ytelser etc.

• Styrke grunnleggende rettigheter og øke tilgjengeligheten på informasjon. Alle kan få den sammen oversiktene over hva de kan ha rett på uavhengig av hvor flinke de er til å lete etter informasjon. Primær-målgruppen har tilgang til tilstrekkelig informasjon for å kunne fatte gode beslutninger om tema som sterkt påvirker deres liv.

Fordeler ved løsningen som bygges

Realiseringen av hele konseptet vil kunne betraktes som en MVP (Minimum Viable Product) av et større konsept for «Digital assistent», der Digitaliseringsdirektoratet har gjennomført en utredning og laget en konseptskisse. Det er i tråd med anbefalingen til Digitaliseringsdirektoratet at den digitale assistenten må bygges på eksisterende initiativer, i enkeltsektorer og i sentrale fellesløsninger, som “Orden i eget hus”, arbeid med livshendelsene med mer.

Andre fordeler:

• Innbygger får en samlet oversikt over relevant informasjon fra flere (alle) sektorer

• Stort fokus på informasjonsstruktur, -sikkerhet, -kvalitet og -eierskap

• Autorativ offentlig informasjon som kan brukes på tvers av informasjonsassistenten.

• Enkelt for innbygger, foreldre og fagpersoner å søke informasjon på vegne av andre

• Enkelt å inkludere privat sektor, frivillig sektor og deres tilleggsinformasjon

• Støtter opp under digitaliseringsstrategiens ambisjon om Digital assistent

Prosjektet er godt i gang

Prosjektet er altså godt i gang, og det jobbes nå med en MVP (Minimum Viable Product) som skal være klar sommeren 2024. Støtten fra Medfinansieringen er på 57 millioner kroner og går over tre år.

Deltakere i prosjektet er: Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Statped, NAV, Direktoratet for e-helse, Flekkefjord kommune, Norsk Helsenett og KS.


Les mer om hvem som deltar i prosjektet