Kartleggingsverktøyet

Flekkefjord kommune var sentral da StimuLab-prosjektet utforsket eksperimentrommet som metode. Ett av verktøyene som ble utformet under eksperimenteringen, var Kartleggingsverktøyet.

Når dette verktøyet brukes er det brukermedvirkning og samhandling som står i fokus. Når vi snakker om "eksperimentering" så mener vi utforsking av nye metoder i møte med barn, ungdommer og deres familier. Vi kartlegger deres behov, og utforsker hvordan vi kan styrke samhandlingen mellom tjenestene og familiene. Målet er å få et tjenestetilbud som er individuelt tilpasset.

Illustrasjon av Kartleggingsverktøyet
Ofte kommer kommunen med forslag til løsninger de tror er gode. Ved å snakke med barna, ungdommene og deres familier så opplever vi ofte at det er helt andre tjenester de har behov for.
— Sophie Bouffard, barnekoordinator og sjefstester av Kartleggingsverktøyet

Hva gjorde vi helt konkret?

Flekkefjord kommune begynte med å rekruttere to familier som hadde barn med sammensatte behov (bosatt utenfor kommunen). Det ble skapt et tverrfaglig lag med 10 fagpersoner fra ulike sektorer og nivåer. Alle fagpersonene jobbet til daglig med barn og unge. De 2-3 av fagpersonene fikk møte familiene, og høre om deres utfordringer. Dette tok de med seg videre til hele det tverrsektorielle teamet, og derfra startet diskusjonene. Hva var hensiktsmessig å tilby disse familiene, og hva stoppet oss fra å få dette til? Det ble en flott mulighet til å utforske barrierene.

Tjenestene har en rekke lover og veiledere å forholde seg til. Ikke minst mandat og et budsjett. Med eksperimentet ble det avdekket at kultur og etablert praksis har mye å si for hvordan vi samarbeider. Det kom mange refleksjoner underveis og i etterkant av eksperimentet. Det viste seg at handlingsrommet var større enn vi trodde.

Hvordan opplevde familiene å delta i dette eksperimentet?

Det ble en krevende øvelse for familiene, både tidsmessig og emosjonelt. Familiene brukte mye tid på forberedelsene, hvor de måtte fylle inn kartleggingsverktøyet. Fordelen med forarbeidet var at de fikk mulighet til å snakke sammen og reflektere over ulike områder. De måtte prioritere det viktigste for dem som familie, og dette var en nyttig øvelse.

Familiene likte spesielt «hjulet» hvor de fikk se familien i sin helhet. De følte at både barnet/ungdommen og resten av familien ble ivaretatt. Videre syntes de det var positivt å møte flere ulike tjenester samtidig. På den måten slapp de å fortelle samme historie flere ganger.

Bildetekst: Eksempel fra Flekkefjord kommune hvor ulike fagpersoner er samlet med mor og far, som er anonymiserte.

Hvordan opplevde tjenestene å delta i dette eksperimentet?

Tjenestene innså hvor viktig det er å gi barn og ungdommer med deres familier mer plass.

Ved hjelp av "hjulet" fikk tjenestene se familiene på en helhetlig måte, og det resulterte i at det ble lettere å stille de vanskelige spørsmålene. Vi avdekket at fagpersoner ofte kvier seg for å håndtere de vanskelige spørsmålene, og i verste fall fører det til at ingen spør. I denne settingen faller ingen spørsmål mellom to stoler.

På slutten av samtalen med familiene og tjenestene oppsummerte vi, og fikk bekreftet at vi hadde fått med oss det som var viktig. Tilbakemelding om at barna og familiene følte seg sett og hørt gav en god følelse for fagpersonene.

Sist men ikke minst var det givende å få tenke ut av boksen, noe som ikke kommer av seg selv. Det var da tjenestene fikk en felles forståelse av barnet, ungdommen og familien at de fikk et bedre utgangspunkt for å se på mulighetene fremfor begrensningene. Prosessen gjorde det enklere å tenke nytt.

Hvordan kan vi skape gevinster?

Vi er naturligvis opptatte av å skape gevinster rundt Kartleggingsverktøyet. I nåværende fase er det likevel for tidlig å si at verktøyet sparer oss for tid, men vi ser at vi klarer å skape bedre kvalitet. Ved å kartlegge på en systematisk måte øker det kvaliteten på tjenestetilbudene fordi det blir lettere å få riktig tjeneste på plass til rett tid. Skeptikere har stilt spørsmål til om dette kan skape forventninger som ikke er mulig å innfri. Så langt i prosessen har ikke dette vært en utfordring.

Ved å få bedre innsikt i barnet, ungdommen og deres families behov, er det lettere å samskape et tjenestetilbud som blir individuelt tilpasset. Dette vil frigjøre tid for familiene til å fokusere på omsorg og økt livskvalitet.

Kartleggingsverktøyet - en prototype på papir.

Et digitalt kartleggingsverktøy er drømmen

Det er mange fordeler med å ha et digitalt kartleggingsverktøy, og dette er noe Flekkefjord kommune drømmer om. Potensielt ville det spart mye tid for barn unge og deres familier. Viktig informasjon ville blitt delt på tvers av tjenestene, og personer ville sluppet å fortelle samme historien flere ganger. Vi kunne videre unngått en lang prosess med papir og forsendelser per post. En annen fordel er at en digital versjon enklere kunne tilpasses flere språk, slik at familier med et annet morsmål lettere kan ta det i bruk.

Et slikt verktøy burde være enkelt å fylle ut, og burde vært tilgjengelig både på mobil, nettbrett og PC. Tenk så fint det ville være om Kartleggingsverktøyet var tilgjengelig fra familienes første møte med hjelpeapparatet.

Ønsker du å teste verktøyet?

Flekkefjord kommune jobber fortsatt aktivt med verktøyet, og de ser stadig på hvordan de kan forbedre det. Benytt deg gjerne av disse dokumentene dersom du ønsker å test Kartleggingsverktøyet i din kommune. Hvis du ønsker å snakke med oss om Kartleggingsverktøyet så er du velkommen til å ta kontakt med oss❣️

Sjekk gjerne ut webinar hvor Sophie Bouffard (Flekkefjord kommune) og Bente Steinnes (Helsedirektoratet) forteller om Kartleggingsverktøyet.

Forrige
Forrige

- Kunstig intelligens åpnet opp et nytt mulighetsrom

Neste
Neste

Vil du bli leverandør til vårt StimuLab-prosjekt?