Samarbeid, dialog og tillit = suksess

- For å få suksess i et tverrsektorielt samarbeid må man få til et godt samarbeid, den gode dialogen og skape tillit til hverandre, sier masterstudentene Hilda Emilie Lyngås og Andrea Skive Ramstad.

- Hvis deltakerne får bruke mye tid på prosjektet så får de også en større tilknytning til det. Hvis deltakerne får en større tilknytning til prosjektet enn den virksomheten de jobber i til vanlig, så vil sjansen til måloppnåelse øke, forteller Lyngås og Ramstad.

Andrea S. Ramstad (t.v.) og Hilda Emilie Lyngås lærte mye om tverrsektorielle samarbeid ved å fordype seg i Livshendelsen Alvorlig sykt barn.💗

Studentene har nylig levert forskningsoppdraget «Samhandling i offentlig sektor: Livshendelsen Alvorlig sykt barn». Oppdragsgiver er DigiTrøndelag under området organisering og offentlig forvaltning.

Omfattende tema

Forskningsoppdraget var å se nærmere på livshendelsene, og finne mer ut av hvordan samhandlingen mellom kommune og stat fungerte. Dette var en spennende, men samtidig vanskelig utfordring for jentene, som er masterstudenter ved «Organisasjon, digitalisering, administrasjon og arbeid» ved NTNU.

- Vi innså at samhandling mellom disse aktørene var et veldig omfattende tema, og dessuten vanskelig å få til i praksis. Men da vi leste litt mer om Alvorlig sykt barn (ASB) bestemte vi oss for å velge ut denne ene livshendelsen, sier Lyngås, som har en bachelorgrad i sosiologi.

Komplisert å få til samarbeid

Studentene har kun sett på samhandling mellom deltakere i selve ASB-prosjektet, og har ikke vurdert samhandling mellom ansatte som jobber med tjenestene.

- Vi var ikke klar over hvor komplisert systemet kan være, og hvor vanskelig det er å samarbeide på tvers av sektorer. Derfor var det interessant å se at Alvorlig sykt barn klarte dette så bra. De har klart å få til et veldig bra tillitsforhold, og et integrert samarbeid mellom mange ulike virksomheter. Det er beundringsverdig, sier Ramstad, som har en bachelorgrad i statsvitenskap.

Refleksjoner

Studentene har gjort seg mange refleksjoner gjennom oppgaven, også når det gjelder selve målgruppen ASB-prosjektet forsøker å hjelpe.

- Vi ser at foresatte/foreldre må koordinere arbeidet selv i stor grad. Det kan fort skape sosiale ulikheter, som resulterer i at barn fra familier med gode ressurser klarer seg mye bedre enn familier uten, sier Ramstad.

- Vår generasjon tar veldig mye for gitt. Vi lærer oss raskt teknologiske løsninger, og finner ut av alt. Vi skjønner nå hvor utfordrende det må være å ikke finne frem. Vi irriterer oss noen ganger over Lånekassen, som er bagatellmessig til sammenligning. En god læring for oss har derfor vært å forstå hvor viktig det er å kunne finne frem til hjelpen man trenger, sier Lyngås.

Studentene synes Alvorlig sykt barn er et veldig spennende prosjekt. - Kartleggingsverktøyet virker spesielt interessant (se illustrasjon nederst i artikkelen). Og vi skulle gjerne vært med på eksperimentrommet. Vi skulle gjerne sett mer på prosjektet, sier de to, som er veldig glade over å ha levert oppgaven i tide.

Vi ønsker jentene masse lykke til med studiene!

Nedenfor ser du Kartleggingsverktøyet studentene henviser til lengre opp i teksten.