Status “Tilbakemeldingssløyfe”
Det har vært høy aktivitet i Stimulab-prosjektet "Tilbakemeldingssløyfe mellom stat og kommune" gjennom høsten og på nyåret. Her er en smakebit på hva som har skjedd og veien videre.
Innsiktsrapport
I desember 2024 leverte prosjektet Stimulab-rapporten, som oppsummerer innsikt og erfaringer fra arbeidet så langt. Prosjektet har eksperimentert med hvordan få til bedre og tverrsektorielle tilbakemeldingssløyfer mellom stat og kommune, og dette har gitt ny innsikt og mange ideer til mulige forbedringer.
- I dette prosjektet har vi utforsket systemdemonstrator som metodikk og gjennomført eksperimenter der vi har dykket inn på noen steder i tilbakemeldingssløyfa. En systemdemonstrator kan forklares som en kontrollert måte å teste et bærekraftig systemskifte med mange gjensidige avhengigheter. En slik endring vil fordre flere innovative løsninger på tvers av ulike forvaltningsnivåer og områder, sier Bente Steinnes, tjenestedesigner og metodeansvarlig i prosjektet, fra Helsedirektoratet.
Bildetekst: Prosjektleder Astrid Twenebowa Larssen (Helsedirektoratet) oppsummerer ideer i forbindelse med ett av mange arbeidsmøter som er gjennomført i prosjektet. Foto: Ann-Kristin Eriksen (EGGS Design part of Sopra Steria)
Muligheter i tverrsektorielt kommunebilde
I eksperiment "Tverrsektorielt kommunebilde" var vi nysgjerrige på hvordan statsforvalter vurderer kommunenes tverrsektorielle arbeid. Kommunebilde er et verktøy under utvikling og som tas i bruk av alle statsforvaltere. Det ivaretar i dag store deler av tilbakemeldingssløyfen, og kan potensielt bidra til å "Knytte sløyfen". Verktøyet brukes i kommunedialog mellom statsforvalter og kommune som et underlag i dialogen mellom kommunens ledelse og statsforvalterens ulike avdelinger. Enkelte statsforvaltere bruker også verktøyet som bakgrunn for rapportering til departement.
Eksperimentet ble rigget slik at vi kunne undersøke hvilken kunnskap statsforvalteren og kommunen hadde om status på tverrsektorielt samarbeid i kommunen i dag, samt hvilken kunnskap som oppstår når man har dialog rundt dette. Vi undersøkte også hva som skjer når man får ny, tverrsektoriell kunnskap, og hvordan dette kan påvirke statsforvalterens dialog med kommunen. Erfaringen viser at oppfølging og måling av tverrsektorielt arbeid både er mulig og hensiktsmessig. Samtidig er brukernes vurdering helt avgjørende for å sikre at man måler om virkemidler og tjenester faktisk treffer.
Nærhet til brukerne tydeliggjør behov for tverrsektorielt samarbeid oppover i sløyfa
Prosjektet har gjort seg nyttige erfaringer med nye måter å få frem nærhet til brukerhistoriene. Vi har erfart at økt opplevelse av nærhet til brukernes erfaring med dagens system, blant annet gjennom lydopptak fra familiene, kan endre perspektiver og prioriteringer.
I eksperiment "Medlytt og lær" tok vi utgangspunkt i erfaringer med helhetlig kartlegging i Flekkefjord, og så på hvordan kommunens utfordring med å gi et helhetlig tilbud utfordrer oppover i sløyfa. Personer som normalt ikke har direkte kontakt med familiene, men som sitter med beslutningsansvar og budsjetter fikk høre familienes stemme, og dette skapte bedre forståelse for systemiske utfordringer.
Samling med Statsforvaltere
29. januar gjennomførte prosjektet en samling med statsforvaltere på Gardermoen. Dette var siste del av eksperimentet "Medlytt og lær". Her fikk statsforvaltere innblikk i erfaringer fra eksperimentene. De lyttet til opptak der en kommune oppsummerer behov og ønsker om hva statsforvalter kan bidra med for å støtte dem i det tverrsektorielle arbeidet. Videre diskuterte vi hvordan denne måten å jobbe på utfordrer statsforvalters rolle, samt hvordan dagens virkemidler kan brukes på nye måter. De jobbet også med forslag til endringer som bør skje oppover i sløyfa, og hva de trenger for å jobbe enda bedre på tvers.
- Dette bidro til ny innsikt og ideer til konkrete forbedringer i sløyfa, det vil si i forvaltningen, sier Astrid T. Larssen, leder for prosjektet og tjenestedesigner fra Helsedirektoratet.
Erfaringer fra eksperimentene på Røros og i Flekkefjord ble delt, og gruppen jobbet videre med ulike problemstillinger.
Kjernegruppen for utsatte barn og unge (KUBU)
KUBU understøtter Etatssamarbeidet i å utvikle nye arbeidsformer for å løse tverrsektorielle samarbeidsutfordringer, og arbeide mer systematisk med utvikling og innovasjon i forvaltningen. Prosjektet møter KUBU 26. februar, og vil da dele erfaringer fra eksperimentene, innspill fra samlingen med Statsforvalterne, samt diskutere veien videre etter Stimulab-prosjektet.
Knyte sløyfe-dag i Trondheim
26. mars inviterer prosjektet til "Knytte sløyfe-dagen" i Trondheim hvor vi samler viktige aktører fra deler av sløyfa. Her blir det spennende innlegg, med fersk erfaringsdeling fra prosjektet. Videre blir det formidling fra NTNU-forskere som jobber på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Barne-, ungdoms og familiedirektoratet. Forskerne evaluerer endringene i de 14 lovene som regulerer velferdstjenester, i perioden 2022-2027. Arrangementet gir også gode muligheter for å knytte kontakter på tvers av sløyfa.
Sammen skal vi forankre funn fra Stimulabprosjektet og stake ut kursen for videre arbeid både i livshendelsen og i andre settinger/fora der dette kan tas videre.
Hvis du jobber med barn og unge med behov for sammensatte tjenester, og kjenner at dette er noe du kunne tenkt deg å delta på, så kan det være mulig. Send en epost til: astrid.twenebowa.larssen@helsedir.no
Oppsummerte erfaringer med ny metodikk
Utover Stimulab-rapporten som ble levert i desember 2024 har prosjektgruppa sammen med Sopra Steria fått i oppdrag fra Digitaliseringsdirektoratet å oppsummere erfaringer fra utprøvingen av systemdemonstrator som metodikk. Dette er nybrottsarbeid, og metodikk som i liten grad er utprøvd i Norge. Denne rapporten blir gjort tilgjengelig i løpet av våren 2025.