Sterkere kobling mellom familiene og systemet

I Stimulab-prosjektet "Systemdemonstrator" utforsker vi nye måter å bryte ned barrierer mellom stat, kommune og familier med barn og unge som trenger sammensatte tjenester. Vi har nylig gjennomført to eksperimenter som har skapt stor begeistring, også blant prosjektdeltakerne.

Målet med Systemdemonstrator er å få systemet til å flyte bedre, gi familiene mer innflytelse, og sørge for at hjelpen faktisk treffer der den trengs. I tråd med barnekonvensjonen skal også barnet eller ungdommen ha innflytelse og bli hørt. Gjennom raskere beslutninger og tverrfaglig samarbeid skal tilbakemeldingssløyfen mellom stat, kommune og familier forbedres.

Veronika Reistad fra Statped holder innlegg i forbindelse med eksperimentet på Røros.

Eksperimenter på Røros og i Flekkefjord

Det er i høst gjennomført to eksperimenter, ett på Røros og ett i Flekkefjord. Eksperimentene kan beskrives som intervensjoner (handlinger for å oppnå en ønsket endring) hvor vi testet ut og lærte av hva som skjer om vi utfører prosesser på en annen måte enn vi vanligvis gjør.

Tre sentrale prosjektdeltakerne, Veronika Reistad, (seniorrådgiver i Statped), Linus Sandstrøm Helle (seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet) og Sophie Bouffard (ergoterapeut/barnekoordinator i Flekkefjord kommune), har fulgt prosjektet fra starten. De beskriver prosessen og eksperimentene som lærerike og inspirerende.

I eksperimentene har prosjektet testet ut hvordan tilbakemeldinger fra kommunene kan påvirke beslutningene som tas på et høyere nivå i systemet.

- Det er viktig at tilbakemeldingene kommer så langt opp at vi klarer å gjøre noe med systemet for å forbedre det, forklarer Veronika.

Linus Sandstrøm Helle fra Utdanningsdirektoratet, her fordypet i eksperimentet i Røros kommune.

Eksperimentet: Kommunebilde

Kommunebilde samler informasjon om kommunene, og benyttes av Statsforvalterne i deres arbeid med systematisk områdevurdering og dialog med kommunene. Kommunebildet har i dag en begrenset tverrsektoriell dimensjon, og under eksperimentet i Røros utforsket prosjektet hva som skjer dersom vi vurderer tverrsektorielle temaer/områder, og tar med dette inn i kommunedialogen.

Eksperimentet: Medlytt og lær

I 2021 gjennomførte vi et eksperiment i Flekkefjord hvor vi testet ut hvordan et kartleggingsverktøy kan styrke brukermedvirkning og samhandling. I år har vi bygd videre på disse erfaringene. Under årets eksperiment i Flekkefjord, "Medlytt og lær", ble det blant annet spilt av lydklipp fra intervju med en anonymisert familie. Hensikten var å få en mer helhetlig forståelse av familiens utfordringer og behov. På den måten fikk vi undersøkt hvilken rolle statsforvalter kan ha i arbeidet med å hjelpe kommunene med å utvikle helhetlige og tilpassede tjenestetilbud.

Sophie Bouffard holder innlegg i eksperimentet som fant sted i Flekkefjord.

Lærerike eksperimenter

Begge eksperimenter har vært veldig lærerike, og har fått stor oppmerksomhet både fra deltakere og fra statlige virksomheter.

- Det som virkelig gjorde inntrykk, var å høre familienes egne historier. Det minnet oss på hvorfor vi gjør dette arbeidet; for å skape reelle forbedringer for dem som trenger hjelpen mest, sier Linus.

- Vi hadde deltakere som normalt sett ikke har direkte kontakt med familiene, men som sitter med beslutningsansvar og budsjetter. Eksempelvis kommunalsjefer, enhetsledere innen helse, oppvekst og opplæring. Nå fikk deltakerne høre familienes stemmer, og det var fantastisk å se hvordan eksperimentet åpnet for nye perspektiver og skapte bedre forståelse for hvordan systemet fungerer for de som er tett på, forteller Sophie.

- Jeg har sjelden hørt en så god tilbakemelding fra en kommune. Man blir veldig glad når man ser så ekte, positiv tilbakemelding. Måten det ble gjort på traff veldig godt. Kommunesjefen på Røros sa det gav mersmak til å jobbe slik selv, forteller Veronika, fra Statped.

En helhetlig tilnærming

Gjennom prosjektet ser vi på hvordan familiene kan få mer reell medvirkning og ikke minst på hvordan tiltakene kan være mer koordinerte og tilpasset den enkeltes behov.

- I eksperimentet ble vi kjent med en familie som har mottatt mange tjenester over flere år uten å oppleve at de får hjelpen de trenger. Det ble derfor tydelig hvor viktig det er at tiltakene som settes i gang følges opp og vurderes forløpende. Familien bærer ikke nag til tjenestene, men ser at systemet ikke er tilpasset deres behov. Her kan kanskje Statsforvalter hjelpe kommune, sier Sophie.

- Det handler ikke alltid om at alle tjenestene skal bidra med litt hver. Det handler om at vi må jobbe sammen for å lage skreddersydde løsninger, fortsetter hun.

– Vi så i eksperimentet at tiltak som skal hjelpe, ikke alltid treffer. For eksempel kan et avlastningstilbud gi motsatt effekt dersom det ikke er tilpasset barnets eller ungdommens faktiske behov. Et slikt tilbud kan føre til at barnet eller ungdommens utfordringer forsterkes, noe som kan føre til behov for ytterligere tjenester og at familien får enda større utfordringer, sier Veronika.

Tverrfaglig samarbeid gir store gevinster

Eksperimentene har vist at det ligger stor verdi i å jobbe tverrsektorielt, og at det finnes nye løsninger som bør utforskes videre.

- Det har vært berikende å jobbe med folk fra andre sektorer. Det gir uten tvil perspektiver på løsninger og åpner for muligheter vi ikke hadde tenkt på. Når vi jobber tverrfaglig, åpner det opp for helt nye måter å løse utfordringer på. Mange av løsningene vi har diskutert, ville aldri kommet opp dersom vi ikke hadde hatt så bredt sammensatte grupper, sier Linus.

– Vi har blitt kjent med mennesker i andre direktorater, noe som gjør det lettere å samarbeide på tvers. Å jobbe tverrfaglig gir helt nye perspektiver og løsninger, sier Veronika.

Meningsfullt prosjekt

Prosjektet har så langt vært både utfordrende og spennende for deltakerne.

- Det er veldig annerledes, veldig spennende og full fart hele veien. Vi har deltatt på et annerledes prosjekt, som er åpent og utforskende. Vi tester hele tiden noe nytt, og det er kortere læringssløyfer enn ellers. Det føles veldig meningsfullt, understreker Linus.

- Det er spennende og hyggelig å samarbeide med folk fra andre virksomheter, og vi er en fin gruppe. I starten var det ikke så lett å få grepet på hva Systemdemonstrator betydde, og noen ganger tenkte jeg "hva er det vi har rotet oss bort i". Men alt har til slutt hatt en mening, sier Veronika muntert.

- I starten var prosjektet litt diffust, men at det skulle bli så stort og komplekst så vi ikke for oss da vi startet. Vi har hatt eksperimenter før, men nå har vi nådd mye lengre enn sist, sier Sophie, som henviser til eksperimentene gjennomført i første Stimulab-prosjekt i 2020.

Tanker om fremtiden

Selv om Stimulab-prosjektet "Systemdemonstrator" snart skal levere en rapport, fortsetter prosjektet i 2025, med flere eksperimenter. Mye gjenstår for å skape forbedringer i tilbakemeldingssløyfen mellom Statsforvalter og kommune.

- Vi må ta på alvor at Norge er sammensatt, med mange ulike kommuner. Dersom kommunene for eksempel ikke klarer å følge opp spesialisthelsetjenestens anbefalinger så er det alvorlig. Det er til syvende og sist barnet eller ungdommen som er taperen. Derfor håper jeg at departementene kan samarbeide enda tettere fremover, slik at vi kan lage felles løsninger og verktøy til kommunene. Med blant annet bedre metoder og verktøy, ikke bare veiledere, er sjansen større for at kommunene lykkes, sier Veronika.

- Hvis vi virkelig skal få det til, må vi endre på hvordan vi samarbeider på tvers. Systemet er ikke rigget for denne typen samarbeid, men vi ser at det er mulig hvis vi tør å tenke nytt, sier Sophie.

- Jeg håper dette prosjektet kan være en inspirasjon for hvordan vi jobber i fremtiden. Hvis vi klarer å bygge videre på det vi har lært her, kan vi skape en modell for samarbeid som gir varige forbedringer, avslutter Linus.